Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Å betrakte vannet er som å betrakte ilden

Langt inn i skogen på Biri, på en kolle, åpenbarer småbruket med det selvbygde tunet til billedkunstner Einar Sigstad seg. Hyllet inn av skog, slåtteeng og beitende sauer. Et paradis for den som ønsker en tilbaketrukket tilværelse.

 May-Britt Bjørlo Henriksen 

maybritt@galleriekg.no 954 33 557

Det er flere år siden jeg første gang ble sendt avgårde for å lage en reportasje om en utstillingsåpning med malerier og grafikk av Einar Sigstad. Det var spennende, og fornøyelig. For kunstneren presenterte naturalistiske malerier med en snert, og grafikk med både humor og satire. Denne gangen er det ikke storslagne malerier eller fornøyelig grafikk, det er mer et dokumentasjonsprosjekt enn en fri kunstnerisk tilnærming til mediet vi får se på årets Festspill-utstilling , i følge kunstneren selv.
KOLLE: På en kolle inne i skogen over kirka på Biri har Einar Sigstad laget seg et eventyraktig tun. Her har han bygget seg et flott atelier.  Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen
Da det ble klart at han skulle være en av Festspill-utstillerne i Elverum 2016, ønsket han å lage et prosjekt av det. Da han så seg om etter hva han ønsket å gjøre, endte han på akvarell som uttrykksform. En teknikk han ikke har drevet med på 40 år, og som derfor gir et utforskningsrom han ser på som interessant.

Den autodidakte Biri-kunstneren har en mangslungen utdannelsesbakgrunn, og det var interessen for fugler som i ungdommen drev ham til å tegne og male. Som en følge av den store naturinteressen, og kjærligheten til naturen startet han med å studere biologi. Interessen og kjærligheten til natur har vedvart, men han fullførte aldri biologistudiene. Den akademiske vegen hans gikk gjennom filosofi og litteraturvitenskap.

- Etter disse studiene hadde jeg en drøm om å bli forfatter, og holdt på med å skrive i en tre års tid.

Slik ble det ikke. Ikke bare. For da Sigstad var rundt 30 år bestemte han seg for å bli billedkunstner. Fire barn, med fire barns fritidsaktiviteter og hans egne idrettsinteresser til tross, maler ble han selv om han ikke fikk malt så mye i noen perioder. Etter fem år hadde han nådd et nivå som sikret ham medlemsskap i Bildende kunstneres forening, og med det åpnet det seg en verden med muligheter til å stille ut på etablerte gallerier, og muligheter til å søke om stipendier. For ikke å snakke om at det også gjorde at han kom i betraktning når det gjaldt utsmykningsoppdrag.
Bok og utstilling

Svartelva i Løten ble prosjektet og vassdraget som fanget Biri-kunstnerens interesse i forberedelsene til Festspillutstillingen. Det er den tredje største tilløpselva til Mjøsa, og huser en historie om land, vann og folk som er unik. Ved å følge dette vassdraget fra starten ved Gjetholmsjøen ned til Åkersvika og Mjøsa fant Sigstad tittelen på boka og utstillingen. Med vare, poetiske fortellinger forteller han litt om det som var, og det som er, langs elva.

- Stillhet. Ikke noe som skjer. Ingen folk. Høst. Du kan gå langs nesten hele vassdraget uten å møte noen. Siden jeg nå for en gangs skyld befattet meg med naturen om høsten ble tittelen «Innunder stillheten».

Sigstad har aldri jobbet med høst som tema før. Han har fordypet seg i det grønne og sommerblomstene i mange år. Sågar har han gitt ut en liten flora med vakre og godt utførte illustrasjoner av blomster. Mange kunstnere er i følge Sigstad ikke så glade i det grønne.

- Jeg har hørt andre kunstnere benevne det som «det grønne helvete».

Å gå fra monumentale oljemalerier og grafikk til akvarell har vært en interessant prosess for en som ikke har befattet seg med akvarellmaling på over 40 år. Når han er ferdig med ytterligere to planlagte bøker ser han frem til å eksperimentere mer kunstnerisk med akvarell som medium.

- Det er ikke lenge til jeg blir pensjonist, og jeg tenker at jeg da blir litt friere til å eksperimentere kunstnerisk, med blant annet akvarell.

Mens han i den naturalistiske maleriproduksjonen sin har utforsket blant mye annet det grønne, utfordres han av høstens avblomstring og død til å finne en annen palett. En palett som speiler høstens avdankede prakt og kulde. Noe han lykkes med, nesten til et fotografisk nivå.

ATELIER: Einar Sigstad utenfor atelieet han har bygget hjemme på småbruket.
Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen 
Pulserende liv
Langs Svartelva vokste det fra rundt 1840 opp industri. Aadalsbrug som utviklet seg fra en beskjeden ljåsmie til et stort industrisamfunn som sysselsatte rundt 160 mennesker, omtrent like mange som det et steinkast unna på Klevfoss papir- og cellulosefabrikk var på det meste. Mange av disse hadde familie, og det er å regne med at det på et tidspunkt var flere hundre, kanskje opp mot tusen mennesker som levde av og med Svartelva. Rundt forrige århundreskifte var Aadalsbrug, som er et av tettstedene langs elva,  det fjerde største tettstedet i Hedmark, etter Hamar, Elverum og Kongsvinger.
Den store aktiviteten som var langs elva preges kulturlandskapet av. Alle menneskene som bodde og ferdes i terrenget har på forskjellig vis satt spor etter seg. Det er dette Sigstad formidler med akvarellene sine. Gjengroingen. Sporene etter en gammel innsjø, så vel som den gamle traktoren som ligger i ei grøft, eller det gamle møllehuset som sies å være en ny mølle, men som vi i dag i Sigstads akvarell ser som et minnesmerke over en forgangen tid. Vannet som flommer nedover i 32 kilometer. Alt dette har Sigstad fanget med penselen. Tidvis med vare penselsstrøk som skaper en visuell poesi, tidvis med et brutalt realistisk uttrykk. Dokumentarisk Alt fortalt gjennom bilde og støttet av ord i boken. Selv sier kunstneren at han har en lang veg å gå før han er helt fortrolig med akvarell som uttrykksmåte.
Bondegutt
Sigstad er selv oppvokst på gard, kanskje er det derfor han med så stor letthet formidler både natur- og kulturlandskap. At han har med seg en nærhet til dette fra barndommens dager.
 - Jeg er fra gard, og kjente ingen som maler. Jeg hadde kanskje fått en lettere inngang til maleryrket om jeg hadde gjort det. Det gikk ei stund før jeg ble respektert og godtatt, forteller Sigstad. Han fikk noen refusjoner i begynnelsen, men etterhvert ble han antatt av både Østlandsutstillingen og Høstutstillingen.
- Når du er ivrig nok og ikke gir opp, så skjer det kanskje noe.

Sigstad forteller at han var 35 år før han ble medlem av billedkunstnerorganisasjonene

Akvarellene Sigstad viser i Festspillutstillingen er så dokumentariske at den som er kjent i området raskt vil kunne kjenne seg igjen Detaljnivået er tidvis stort, og noen ganger nesten fotografisk.
 Einar Sigstad stiller i forbindelse med Festspillene i Elverum ut sammen med billedkunstner Hilde Grønstad Sunde fra Gjøvik i Galleri EKG på Stortorget på Hamar i perioden 30. juli til 28. august.
 
 LANSERING: Boka "Innunder stillheten" lanseres på utstillingsåpningen

 

 

Tilbake