Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

EGET TRYKK

Aller først vil jeg gi honnør til Galleri EKG og Pirjo for at hun/dere arrangerer denne utstillingen «Eget trykk»

Spørsmålet om hva som er original grafikk og hva som ikke er det kan sikkert for mange virke forvirrende, for hvordan kan noe være originalt når det samtidig trykkes i mange eksemplar?

 

Eget trykk utstilling Galleri eKG

Kunstnere som deltar i utstillingen EGET TRYKK: Foran fra venstre: Jon Olav Helle, Hilde Grønstad Sunde, Giske Sigmundstad, Lasse Kolsrud (stående til høyre): ´Bakeste rekke fra venstre: Odd Skullerud, Marianne Boberg og Annette Hveem Narum. Ikke med på bilde: Anne Kampmann, June Sira, Gunhild Vegge,  Johannes B. Hansen og Einar Sigstad.  

 

For ganske nøyaktig 100 år og 14 dager siden «Lørdag 15.de nov. kl. 7 holdtes i «Christianias handelsstands « lokale, møte av norske grafikere for dannelse av en forening».

 

Det var da Norske Grafikere ble stiftet.

En forening som skulle arbeide for å ivareta medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske interesser og å øke samfunnets bruk av grafikk. - (som også i dag er en del av foreningens formålsparagraf)

I 1919 var grafikk et veldig ungt fagområde i Norge, et tilbud om undervisning i faget hadde eksistert bare siden århundreskiftet da Raderklassen, ved Kunst & håndverksskolen, ble etablert som eneste undervisningsted i grafikk. Men siden et argument som ble brukt under argumentasjonen for opprettelsen av grafikkundervisningen var at billedkunsten skulle

«……. gjøres tilgjængelig for den store almenhed utover landet.»

 

Må vi ha lov til å tro at det først og fremst ble lagt vekt på grafikk som reproduksjonskunst, i alle fall de første årene.

 

I dag tenker vi på grafikk først og fremst som en teknikk for å lage bilder, men dersom vi innen området trykkekunst tenker oss alt trykket materiale, det være seg som tekst eller bilder, har grafikken hatt en enorm betydning for spredning av alle typer informasjon, det være seg bøker, aviser, plansjer, arbeidstegninger, kart, frimerker og ikke minst pengesedler.

Og selve ideen bak trykkekunsten: at budskapet skulle mangfoldiggjøres og spres, er av helt fundamental betydning for et fungerende demokrati.

Opprinnelig ble alle de grafiske teknikkene vi i dag benytter for å lage originalgrafikk, de vi gjerne også kaller håndverksgrafikk, utviklet i den hensikt å reprodusere annen kunst. Og nede på kontinentet der dette utviklet seg, her i Norge var jo faget så og si ukjent da, hadde man forleggere med høyt kvalifiserte og teknisk dyktige håndverkere der noen var spesialisert til å forestå overføringen fra originat kunstverk (maleri, tegning) til sten eller plate, mens andre spesialister stod for trykkingen, der man med omhu valgte den teknikken som best gjenga eller ivaretok originalens kvaliteter.

 

Men mot slutten av 1800-tallet begynte de fotomakaniske teknikkene i stadig større grad å overta oppgavene med å reprodusere og formidle annen kunst, og dermed stod håndverksgrafikken faktisk i fare for å gå i glemmeboka, hadde det ikke vært for at noen kunstnere så verdien i det uttrykkspotensiale som lå i de ulike teknikkene - altså at hver teknikk hadde sine særegenheter som de kunne utnytte kunstnerisk nettopp for å fremme det uttrykket de var ute etter. Og etterhvert har stadig nye generasjoner billedkunstnere oppdaget hvilke utfordringer, men også hvilke rike muligheter som ligger i håndverksgrafikken.

 

Kontakten med materialene, gleden over å mestre motstanden i platene, kanskje spesielt i tresnitt, og overraskelsene ved å se hva som kom ut av pressa, er faktorer som trigger kunstnere til å arbeide med grafikk, og når et grafisk verk får påskriften «Eget trykk» (eller E.T.) som også et tittelen på denne utstillingen ved Galleri EKG betyr det at kunstneren har tatt hånd om hele prosessen, fra bearbeidelsen av trykkeplaten og trykkingen fram til det grafiske verk

 

(Teknikker som er arbeidet fram med håndkraft: Høytrykk - tresnitt og lino, der de områdene som ikke skal ha farge skjæres bort fra plata og fargen valses på slik at fargen/sverten blir liggene på de høyeste planene i platen. Dyptrykk - der man lager fordypninger i platen og enten med håndkraft driver inn eller graverer mekaniske spor som i koldnål, gravyr og mezzotint, eller ved hjelp av kjemiske prosesser etser spor og fordypninger, streketsning, akvatint, mykgrunnsetsning for bare å nevne de mest vanlige former for etsninger. Plantrykk som litografi som baserer seg på at fett og vann frastøter hverandre og bildet tegnes inn på en litografisk sten med fettholdig stift eller tusj. Og silketrykk/serigrafi (sjablongtrykk) der farge presses gjennom en finmasket duk der man på forhånd har blindet av eller tettet til de områdene som ikke skal ha farge.

For hvert avtrykk må platen (matrisen) svertes inn på ny før trykking og det lages oftest en plate/matrise for hver farge.)

 

Grafikk er et fag som alltid har stått i nær kontakt med den teknologiske utvikling, og i våre dager finnes det en rekke nye metoder for reprodusere og mangfoldiggjøre bilder. Mange kunstnere er også nysgjerrige på hva nye muligheter innebærer og utforsker dette i sin kunstneriske praksis. Innen det digitale verktøy finnes det uendelig mange nye muligheter, og dette er nok et område som vi vil få se mange varianter av fremover. Men om et bilde er framstilt digitalt er det ikke nødvendigvis en reproduksjon, flere bruker det digitale verktøy for å lage bilder det ikke er mulig å lage på en annen måte, så om et nytt verktøy gir nye muligheter for mangfoldiggjørelse og spredning, kan det like fullt gi muligheter til å skape originale bilder.

Så spørsmålet som forhåpentligvis kan bidra til å skape en større forståelse for hva som er hva må være: hvordan blir et grafisk bilde til? Hvordan, med hvilke verktøy og teknikker, produseres et grafisk blad?

 

Bruker kunstneren teknikk og verktøy for å skape et bilde som bare kan framstilles med den valgte teknikken,for å lage et verk som ingen har sett tidligere, eller brukes teknikken for å gjengi og mangfoldiggjøre et allerede eksisterende bilde?

Likevel må vi innrømme at det ikke alltid er enkelt å trekke opp noen skarpe grenser her, kunstnere følger ofte ikke oppgåtte regler og benytter seg gjerne av de muligheter de ser seg tjent med, men motivet, eller drivkraften bak, bør ikke først og fremst være muligheten til mangfoldiggjørelse , men en kunstnerisk hensikt: viljen til å skape et originalt verk.

 

Så til dere som ønsker å kjøpe et grafisk blad; sjekk eller spør hvilken teknikk som er brukt, dersom det ikke er opplyst om det i bildets underkant. Og dersom kunstneren/selgeren ikke har noen opplysninger om hvordan bildet er blitt til, er det grunn til å være på vakt.

 

Jubileumsprogrammet til Norske Grafikere.

Ved tidligere jubileumsmarkeringer har foreningen gitt ut bøker - det har nesten gått tradisjon i det, og det var jo klart at vi, når foreningens 100-årige eksistens skulle markeres, så måtte vi få laget en bok. I år ble det to.

En rikt illustrert bok Tresnitt og amerikanske sommerfugler, med tekster skrevet av Sidsel Helliesen, Gunnar Danbolt og Øivind Storm Bjerke. Og medlemskatalogen Trykk og uttrykk, der 236 av medlemmene presenterer her seg selv med gjengivelse av et grafisk verk i tillegg til en kort tekst. Her får vi med billedkunstnernes egne ord innsyn i fascinasjonen for grafikkfaget.

Informasjon om bøkene finnes på foreningens nettsider og de kan også kjøpes i galleriet. Har galleri EKG bøkene til salgs?

 

Det ble også opprettet kontakt med en rekke utstillingsinstitusjoner over det ganske land og tilsammen ble det 13 ulike utstillinger fra sør til nord - Grafikk i Norge - som i løpet av året har eller skal arrangere en utstilling med grafikk som bidrag til markeringen av jubileet

Først ut i rekka var Stavanger Kunstmuseum som viste en utstilling med verk av Olaf Lange, i Haugesund ble det arrangert Internasjonal tresnittfestival, Sogn og Fjordane kunstmuseum viser grafikk fra sin samling, og flere steder, bl.a. Nordnorsk kunstmuseum viser utstillinger de har kalt Avtrykk. Og i løpet av denne måneden åpner det utstillinger i Bergen, og altså her på Hamar ved galleri EKG.

Så tusen takk til Galleri EKG for at dere ville bidra til feiringen av Norske Grafikere sitt 100-års jubileum!

Dermed har jeg den glede å erklære utstillingen for åpnet!

Marianne Boberg 30.11.2019

Tilbake

Kommentarer