Inspireres av skogens mangfold

Skogen fascinerer henne. Tresnittene hun stiller ut viser utsnitt. Av trærne. Av røttene.
Grenene. Detaljer eller silhuetter. Noe i enkle grafiske blad, andre bilder sydd sammen av et
helt opplag av grafiske trykk.

May-Britt Bjørlo Henriksen
mb@ordogbilde.no

Det er ikke første gangen vi får se grafiske trykk sydd sammen fra Marianne Boberg.
Marianne Boberg forteller at hun er litt opphengt i titler. Utstillingens navn, Et sted en sti, er basert
på navnet til et tresnitt som hun lagde for over tjue år siden, som hun synes passer til denne
utstillingen i Galleri EKG.

Observasjoner og inntrykk fra vandringer i skogen. De mange stier, og mange steder i skogen
gjorde at hun tenkte at akkurat den tittelen var brukbar. Hun har også med et par løse trykk som
heter nettopp det.
- Jeg tenker at det er på vei til et sted som du kanskje ikke helt vet hva er. De fleste i Norge har et
forhold til å gå tur i skogen på stier. De vil da kanskje tenke sine egne tanker rundt tittelen, sier
Marianne Boberg.

Boberg leste et sted at på et lønnetre er det ingen blad som er helt identiske. Det fikk henne til å
reflektere.
- Egentlig har vi mye å lære som mennesker ved å observere ting ute i naturen. Trestammer og
grener. De kraftigste grenene mot sør. Du vil aldri finne to grantrær som er helt like, det er
interessant og fascinerende. Gir en observasjonsrikdom. Jeg opplever at vi i vesten er på vei inn i
en kultur som er veldig ensrettende. Vi har mye hente på å vende oss mot naturen for å se
mangfoldet.

Boberg har ofte jobbet med andre grafiske teknikker, som koldnål. Derfor er det ekstra gledelig å få
se henne i fri utfoldelse med tresnitt.
Store sydde flater
- I mai i fjor var første gang jeg fikk muligheten til å arbeide med tresnitt igjen. Jeg fikk artist
residency hos Patrick Huse på Skåbu.
For å kunne jobbe med tresnitt er det viktig for Boberg å arbeide på et sted hvor hun kan få god
oversikt. Hvor hun kan spre arbeidet utover og se hvordan det kan bli. Det kunne hun i løpet av
residens-perioden, og resultatet er overveldende. Med bilder hvor det største, Tidskapsler, måler
167 x 163 cm.

De store bildene er nærmest en kontradiksjon. På et vis gir de ved sin harmoni, og repetitive
mønstre, et uttrykk som formidler ro og harmoni, samtidig som de tar rommet, med en intensitet
som nesten skyver de mindre bladene til side. Heldigvis, står også de stødig, og fortjener sin plass
i utstillingen.
- Jeg har tidligere vært opptatt av inntrykk av naturen: Hadde en utstilling for to år siden på
Kunstverket hvor det var mye trær og skog. Med tematisk utgangspunkt i skog og trær er det
veldig nærliggende å benytte tresnitt som uttrykksform.

I sine verker bruker hun variasjonsrikdommen. Hun snur og vender på ting, og bruker kaoset i
naturen som utgangspunkt for å lage en orden. For å lage mønstre og sette sammen ting. Ikke
direkte etterligning, men ser hvordan strukturer og mønstre danner seg i naturen. Inntrykkene må
oversettes til en teknikk, i dette tilfelle tresnitt, det innebærer alltid en forenkling og abstrahering.
- Det interesserer meg å se hvordan naturens mønstre og vekstformer stadig gjentar seg og
varieres, og hvordan jeg kan anvende det som prinsipp for mitt eget arbeide. Jeg søker å
vektlegge det organiske, abstrahere og bearbeide det til et grafisk uttrykk, sier Boberg.
Som grafiker har de fleste en klar idé om hva man mener med et grafisk uttrykk. Det vil si at
billedflaten konstrueres av avgrensede områder med farge og områder uten farge. Å arbeide med
tresnitt kan beskrives som en prosess der man graver, eller rettere skjærer fram lys i billedflaten.

Fysiske spor
Jeg tenker på det organisk, som noe som skal leve.
Nesten daglig går hun tur i skogen og nesten like ofte oppdager hun noe å undre seg over;
hvordan røttene sprer seg i skogbunnen, mønsteret i en trestamme eller grenverket til et tre, hun
forteller at hun forundres over variasjonsfloret som eksisterer i skogen, frodigheten og kaoset som
gror der.
Forskning bringer stadig fram mer kunnskap om hvilket artsmangfold som eksisterer i naturen, og
verdien av å opprettholde og bevare områder med uberørt natur. Det er et kunnskapsfelt hun med
sitt arbeide søker å understøtte.
- Det er det fysiske og sansbare ved grafikkfaget som tiltrekker meg; kontakten med de ulike
materialene, verktøyet og papiret, og på hvilken måte de ulike ledd i prosessen er med på å prege
resultatet.
De fysiske sporene som skjæres inn i en treplate vil etterlate et mer eller mindre tydelig preg i
papiret avhengig av hvor hardt trykk man har på pressa. Dette preget, eller relieffet vil vises
tydeligere på papirets bakside der de framstår som svake skygger eller ujevnheter.
Det er flere faktorer som spiller med i prosessen, betingelsene som ligger i materialet, hvilken
håndkraft man bruker, hvordan man skjærer, hvor mye sverte som som valses på plata og
kvaliteten på papiret. Alt bidrar til å prege det endelige resultatet.
- Grafikkfaget byr på rike muligheter til å variere med ulike kombinasjoner av farger og trykkplater.
Det er hvordan platen blir bearbeidet som er avgjørende for hva som skal komme over på papiret.