Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Musikalske kontraster og bredde

FORNØYD: Kunstnerisk leder Ole Edvard Antonsen ser fornøyd tilbake på en spennende, interessant og intens festspilluke.
Førti år etter at han debuterte som solist for Ungdomssymfonikerne under Festspillene i Elverum (FIE) er trompetist Ole Edvard Antonsen tilbake i Elverum som kunstnerisk leder for Festspillene.

 May-Britt Bjørlo Henriksen 
954 33 557 maybritt@galleriekg.no

Selv etter å ha bodd borte fra Hedmark i 38 år, er det som å komme hjem for den verdensberømte trompetisten Ole Edvard Antonsen når han i år er kunstnerisk leder for Festspillene i Elverum. Antonsen er oppvokst på Ridabu på Hamar, har spilt fotball for og vært kaptein for førstelaget tilHamKams juniorlag og har fremdeles familie på Hamar.Så selv om om verden er hans arena, er han lokal som noen.
 
Senhøstes i fjor ble han spurt om han ville være kunstnerisk leder for Festspillene. Han visste ikke helt hva det innebar. Som musiker fra Hedmark har han hatt mye med Festspillene å gjøre, han har vært solist, deltaker på kurset som arrangeres av Ungdomssymfonikerne, og dirigent for musikere som spilt under Festspillene.På tross av det, hadde ikke han heller noe klart bilde av at Festspillene i Elverum er en bred musikkfestival.
 
Sier nei til jobber om sommeren
 - Det har alltid vært slik at Ungdomssymfonikerne har hatt sitt eget program inne i festivalen. Jeg opplevde det som om Ungdomssymfonikerne hadde sin egne lille kammerfestmusikkfestival inne i festspillene, og når spørsmålet kom, hadde jeg ikke fått med med meg at det gjaldt hele festspillprogrammet. Så jeg måtte i tenkeboksen, og innkalte til familieråd.
 
 De siste somrene har Antonsen prøvd å ikke ha noen jobber i skoleferien til barna for det har vært viktig for ham å ta seg ordentlig fri når ungene hans har fri siden han reiser så mye ellers i året.
 
- Å ta hånd om hele saken, synes jeg var veldig spennende. Jeg hadde lyst til å si ja med en gang, men jeg tok en avgjørelse før jeg fylte 50 år om at jeg skulle ta fri når ungene hadde fri. Når jeg sier ja, går jeg helt inn i det. 
Antonsen tok et familieråd på saken, og familien hans var klare for at han skulle si ja. Så fra nyttår har han virket som kunstnerisk leder for Festspillene i Elverum. 
KJENTFOLK: Gamle kjente, venner og tilfeldig forbipasserende. Mange stopper og slår av en prat med Ole Edvard Antonsen. Her ser vi firmenningen hans og HamKam-entusiasten Heine Ekeberg som han ikke har sett på 26 år. 
 
 Mer synlig
 - Jeg har reflektert litt rundt det at Festspillene er et fantastisk tilbud. En veldig fin festival. De har gjort en kjempefin jobb de som har vært her tidligere. Jeg har respekt og ydmykhet for å ta over et slikt verv.
 
 Årets Festspill er de 42. i rekken, og de siste årene er det Vertavo-kvartetten som har hatt den kunstneriske ledelsen. Det har medført at det har vært et større fokus på strykere og strykerkonserter tidligere år enn i år, hvor det har vært litt flere blåsekonserter enn tidligere.
 
- Jeg ville få til et brudd, men akkurat det er litt tilfeldig. Et halvt år er kort tid for å forberede et så omfattende program. Neste år vil det være mer strykere. 
 
Festspillene har i år hatt sin største satsning noen sinne med Sting-konserten på Hamar, et bredt populærprogram, og et kontrastfylt og spennende klassisk program.
 
- Jeg er ganske bevisst det jeg har drevet med i mitt eget yrke. Derfor er det ganske tankevekkende at folk ikke helt vethva Festspillene er. Det er en veldig flott festival. En altoppslukende festival. Bortsett fra dem som har vært på orkesterkurs, Festspillenes venner og de som er opptatt av klassisk musikk, synes jeg at det virker som om folk ikke vet hva Festspillene er. Det vil jeg gjøre noe med. Jeg ønsker å gjøre Festspillene mer synlig i folks bevissthet.
 
Da han fikk forespørselen om å være kunstnerisk leder fikk han vite at det ikke vær nødvendig at han var til stede. Hvilket var helt fjernt for ham. Når han inviterer sine venner og bekjentskaper til å spille synes han at det viktig at han er tilstede som vert. Det har også gitt muligheten til å si litt om de forskjellige aktørene og programpostene.
 
Antonsen er svært fornøyd med lokalpressens dekning, men ser at de som festspillarrangør har en jobb å gjøre i forhold til markedsføringen av arrangementet som har enkeltarrangement i flere kommuner, og hvor de samarbeider med totalt åtte kommuner. 
 
- Ikke minst i forhold til media ønsker jeg å få løftet Festspillene opp på et nasjonalt plan, forresten ikke bare et nasjonalt, menet internasjonalt plan. Tidligere har vi sett at Nrk har filmet konserter under Festspillene, hva skal til for at vi skal få den oppmerksomheten igjen. Antonsen lar det skinne gjennom at han var glad for å få oppmerksomhet fra Dagsrevyen på Nrk for Morgenkonserten på stupetåret på Hamar samme dag som Festspillene i Bergen åpnet. 
 
- Samme dag som Dronningen åpnet Festspillene i Bergen fikk vi hovedoppslaget på Dagsrevyen. 
 
Musikk, ikke sjangre 
- Da jeg sa ja, begynte jeg ordentlig i januar, det er ganske kort tid på så mange arrangementer. Jeg har et godt nettverk. Mange gode venner. Så jeg fikk plukket med meg gode venner som jeg trives med, og liker å jobbe med, og musikere som jeg er fascinert av. Jeg spurte artister som ikke hadde anledning i år, men som nå er booket for 2017 og 2018.
 
Som for mange andre musikere er det ikke den musikalske sjangeren det viktigste for Antonsen når han setter sammen programmet. Det er kvaliteten, og gjennomgående presenterer Festspillene i Elverum musikere med topp kvalitet på det de gjør. 
 
- Jeg vil gjøre brytninger. Det jeg er opptatt av er at det dreier seg om musikk. Da skal man ha rom for nyskapninger. Og ha med en del unge som er up and coming. Samtidig skal vi ha respekt for de sjangrene som er. De musikerne som er her er svært dyktige, og tydeligvis eksperter på det de gjør. Det er ikke slik at de musikerne som er her lefler med jazz når de spiller jazz. Da spiller de jazz på et høyt nivå.
 
Ved å ikke henge seg opp i sjangre håper Antonsen at han gjennom Festspillene kan eksponere publikum for ting de på forhånd trodde de ikke likte. 
 
- Jeg liker det med kontraster. Kontraster, det har vært arbeidstittel for meg det året her. Fra Sting og Høyem til Ungdomssymfonikerne og piano recital. Men også store etablerte musikere og ensemble som kommer med sine ting. 
 
Når Antonsen har invitert musikere til FIE har han invitert dem til å komme med det han har hørt dem gjøre. 
 
- De får komme med det de helst vil gjøre selv, det blir som oftest best, men det er veldig få som får et helt program. Jeg lar dem få tjue minutter, og setter sammen et program rundt det. Så langt har det fungert veldig bra.
 
Bredde eller spisset arrangement
Diskusjonen som har oppstått rundt Festspillene i Bergen sitt program synes den nye kunstneriske lederen kan være interessant.
 
- Jeg har akkurat fått med meg den debatten som har vært rundt festspillene i Bergen. Men kjenner den for dårlig til å si noe konkret om den.
 
Engasjementet og diskusjonen rundt Festspillene i Bergen vitner om at folk bryr seg om arrangementet, selv om det er kritikk som fremme i dette tilfellet er ikke det nødvendigvis negativt. Det viser at FiB har klart å løfte fram Festspillene i folks bevissthet. 
 
Samme dag som Antonsen pratet med oss, er Festspillene i Bergens rolle oppe til debatt i avisa Klassekampen. Fiolinist Arve Tellefsen sier til avisa at det er viktig at noen står opp for den klassiske musikken, samtidig som flere andre kulturpersonligheter med operasjef og tidligere festspilldirektør Per Boye Hansen i spissen i en kronikk i Bergens Tidende kritiserer Festspillprogrammet i Bergen for å være for lite spisset inn mot klassisk musikk. At det er for bredt.
 
Kanskje er det publikums forventninger til hva vi skal få oppleve, og vårt behov for å sette merkelapper på de forskjellige musikkstilene som gjør det vanskelig for oss å håndtere at et festspillprogram kan ha en viss bredde. 
 
Antonsen sier at uten at han kjenner saken for godt, tenker at det er bra at de får en debatt rundt Festspillene i Bergen. At det kan være verdifullt i seg selv. 
 
Nysgjerrighet 
- Hva er samtidsmusikk. Antonsen stiller selv spørsmålet og lar det henge litt luften. 
 
Samtidsmusikk er som mange kunstbegrep gjenstand for debatt. Musikkvitenskaplig ser man på klassisk musikk som hovedsaklig europeisk musikk fra middelalderen og fram til det 19.århundre, som er skrevet ned på noter og hvor komponisten er kjent. Samtidsmusikk er forlengelse av denne tradisjonen fra slutten av det 1900-århundret til det 21. århundret. 
 
- De er samtidsmusikere alle de som er her. Jeg vil gjøre brytninger. Skape kontraster. Fordi det dreier seg om musikk. Alt dette gjøres med topp kvalitet. Det er det, kvaliteten, som må ligge i bunnen. Jeg har mange tanker og visjoner rundt det. Programmet skal være kontrastfylt og spennende. I stedet for at det konseptuelt skal være slik at folk vet at de får en Mozart-aften. Vil jeg at de skal kontemporær klassisk musikk. 
 
Antonsen vil skape nysgjerrighet. Han vil at folk skal dra på ting som de kanskje ikke vet hva er. Det kan ha med utøveren å gjøre, eller det kan ha med presentasjonen å gjøre. Det kan være så mange ting. Brytninger og kontraster som skiller det fra det de har hørt før. Fra det de forventer. Med høy kvalitet i mente tror ikke Antonsen at Festspillene kan ha for stor bredde.
 
Ambisjoner
- Målet mitt er å øke bevisstheten rundt Festspillene de neste tre årene. Vi skal få satt Festspillene på kartet. Vi jobber intenst med å få løftet Festspillene. Foreløpig klarer man ikke å markedsføre Festspillene slik en burde. 
 
Festspillene i Elverum har de siste årene hatt Knutepunktstatus, og har med det vært sikret midler gjennom statsbudsjettet. Dette er en ordning som forsvinner, og Festspillene vil etter neste år være nødt til å søke om kulturmidler fra år til år. Hvordan det vil fungere vet ikke Antonsen, men han ser ikke bort i fra at det vil gjøre dem som arrangør enda mer skjerpet.
 
Han har snakket med folk i departementene, som sier at det kan jo være at de får støtte allikevel, men at de må søke. Hvilket han anser som greit, men det som kan gjøre det vanskelig å arrangere fra 2018 er den manglende forutsigbarheten. Det er vanlig at de virkelig dyktige gjerne er booket et par, tre år i forvegen. Antonsen har vært med som arrangør uten forutsigbarhet før, da han var kunstnerisk leder for Luftforsvarets Musikkorps. 
 
- Da skjedde det at vi hadde penger til å booke, men ikke til produksjon. Det løste seg som oftest. Forandring, kanskje må vi ikke være så redd for det. Kan hende man må ta det på tå hev og stå i det.
 
Antonsen forteller at han tenker hele tiden på løsninger, nye ideer og nye tanker. Kverna går. Hele tiden. Nesten slik at han ikke får sove om natten. Han synes det er inspirerende å være i et slikt miljø. Det at han hver dag møtes med daglig leder Ørnulf Ring og samtaler om ting er til stor inspirasjon for solisten Antonsen som til vanlig jobber alene. 
 
 - Vi jobber veldig intenst med markedsføringen. Jeg kom inn sent. Det ferdige programmet kom ganske sent som følge av det. Det er ganske mye logistikk for å få et program til å fungere. Målet er å få det ut på et nasjonalt plan. For mange år siden var Nrk her og gjorde opptak av konsertene.
 
Når det gjelder å få satt Festspillene på kartet er det en øvelse som krever mye i mange retninger har Antonsen lært i løpet av det halve året han har vært kunstnerisk leder. Samtidig som ambisjonene er klare, og ønsker han at Festspillene skal ha en nærhet til de lokalsamfunnene de samarbeider med. 
 
- Festspillene skal ikke være et fremmedelement som kommer inn og tar over et lokalsamfunn uten å engasjere lokalbefolkningen. Dette skal involvere nærmiljøet. Vi samarbeider med åtte kommuner.
 
- Det er morsomt og spennende å ha konserter på ulike arenaer. Tidligere har det vært mange storgårdkonserter, men det er for mye logistikk når mye i år er plassert rundt klaveret. Derfor har vi valgt å gjøre ting litt annerledes.
Som kunstnerisk leder har Antonsen valgt å ta inn litt større ensembler. 
 
Soloppgang i storm
- Når det gjelder nasjonale medier er det litt morsomt. Hva er det mest kjente byggverket i Hamar. Det har vært mye snakk om Kulturhuset. Domkirkeodden... stupetårnet. Stupetårnet har jo fått mye oppmerksomhet, kanskje mest av det negative slaget. Så hvorfor ikke bruke det til noe positivt. Søndag arrangerer vi en Soloppgangskonsert klokken 5 om morgenen.
 
KASTET KLÆRNE: Etter siste fremføring, kastet Ole Edvard Antonsen klærne og stupte fra Hamars nye signalbygg. 
 
Det er ikke første gang Antonsen har hatt soloppgangskonsert. For en tid tilbake forteller han at de skulle spille på Verdens Ende ved soloppgang. Det var full storm, og med PA og datamaskiner ble det ikke så lite utfordrende.
 
- Computerne gikk ned og vi var nødt til å tørke dem i komfyren på 200 grader. Allikevel kom 700 mennesker. Det viser at folk gjerne vil ha litt spesielle opplevelser. Folk sa de fikk med seg en fin musikalsk opplevelse. 
 
 
 SOLA OPPE: I det minste hadde sola stått opp da Ole Edvard Antonsen kastet seg i Mjøsa, om den varmet er en annen sak.

 

Tilbake